"Frå fyret" av Gunnhild Øyehaug

Personen i denne novellen ser på livet sitt som et fyrtårn. At når man var liten så hadde man alltid en sikkerhetstau knyttet rundt livet (altså sikkerhetsnett, f .eks foreldre, elder søsken osv). At når det "stormer" og det er uvær i livet, og man ikke kan gjøre noe med det, kan man stå stormen ut, stødig som et fyrtårn. "Med gjennlukka øyner og få saltvann og endelig, endelig frisk luft i ansiktet".

Personen beskriver også fyrtårnet (livet) som sin egen lekeplass. Som ens "hage, fjell, dal og landeveg"

Personen skildrer også livet kan være som en balanse, en balanse som alltid har en tendens til å ramle ut av kroppen og gjøre den uvel og svimmel. At den eneste måten å leve på er leve på, er å leve på et stødig og fast fyrtårn.

Miljøskildring

"Aulaen" av Joel Miancho

I det store og dystre St.Hallvard, finens det et rom.

Selv nattens skrekk og gru, selv det mest skrekkelige fra helvetes dyp skjelver i frykt.

Lyset fra taket stråler inn i sjelven, og lyser fram de mørkeste skyggene i folk.

På dagen er stedet dødt, men når solens stikk har viket, danser stolene.

Når du engang et skrik værre enn døden, så vet du

enda et offer for St.Hallvards sjeleløse gitter.

Analyse av noveller

"Rødme" Av forfatteren Espen Haavardsholm

Historien i novellen "rødme" foregår på et selskap en vinterenatt en januarkveld. Hovedpersonene er en tretten år gammel gutt og en fjorten år gammel jente som er i samme fødselsselskap. Gutten er fylt med hormoner og følelser, altså får vi vite mest om gutten. De leker appelsinleken.

Forfattern forteller om personene i tredjeperson, altså får vi ikke vite noe særlig om deres, men det er noen steder der vi får små glimt av hvordan, indirekte, personene tenker.

Novella har en rekke forskjellige bilder, så man blir tvunget til å lese litt "mellom linjene". For eksempel så er "Maur under sjorta" og "ørene brenner" noen av disse bildene.

Appelsinen som er hoved objektet i novellen, kan være et tegn på kjærligheten eller kjærlighetslivet, hvordan den blir sendt rundt blant menneskene i en evig siklus.

Handlingen i hele novellen foregår over noen få minutter. Novellen er bygget opp kronologisk. Innledningen begynner med en kort beskrivelse av stede/omgivelsen/hvor handlingen tar sted: "En appelsin som en januarkveld forflyttes fra kinn til kinn i et fødselsselskap i en rustrød mursteinsgård, oppgang D, fjerde etasje". Deretter kommer personskildringer. Her blir det skildret/beskrevet handlingen, personenen (mest utsendemessig) og tanker og følelser. Høydepunktet i novellen er når gutten åpner øynene og blikket hans og jentas møtes.

Hele Novellen slutter med en beskrivelse av apelsinen. Appelsinen er som sagt et bilde på kjærligheten som "mistes" og "fanges" igjen, og som går fra halsgrop til halsgrop, "Hele snøvinteren og tiår etterpå". Altså er dette bare begynnelsen på kjærlighetslivet.