Historien i novellen "rødme" foregår på et selskap en vinterenatt en januarkveld. Hovedpersonene er en tretten år gammel gutt og en fjorten år gammel jente som er i samme fødselsselskap. Gutten er fylt med hormoner og følelser, altså får vi vite mest om gutten. De leker appelsinleken.
Forfattern forteller om personene i tredjeperson, altså får vi ikke vite noe særlig om deres, men det er noen steder der vi får små glimt av hvordan, indirekte, personene tenker.
Novella har en rekke forskjellige bilder, så man blir tvunget til å lese litt "mellom linjene". For eksempel så er "Maur under sjorta" og "ørene brenner" noen av disse bildene.
Appelsinen som er hoved objektet i novellen, kan være et tegn på kjærligheten eller kjærlighetslivet, hvordan den blir sendt rundt blant menneskene i en evig siklus.
Handlingen i hele novellen foregår over noen få minutter. Novellen er bygget opp kronologisk. Innledningen begynner med en kort beskrivelse av stede/omgivelsen/hvor handlingen tar sted: "En appelsin som en januarkveld forflyttes fra kinn til kinn i et fødselsselskap i en rustrød mursteinsgård, oppgang D, fjerde etasje". Deretter kommer personskildringer. Her blir det skildret/beskrevet handlingen, personenen (mest utsendemessig) og tanker og følelser. Høydepunktet i novellen er når gutten åpner øynene og blikket hans og jentas møtes.
Hele Novellen slutter med en beskrivelse av apelsinen. Appelsinen er som sagt et bilde på kjærligheten som "mistes" og "fanges" igjen, og som går fra halsgrop til halsgrop, "Hele snøvinteren og tiår etterpå". Altså er dette bare begynnelsen på kjærlighetslivet.
Flott, Joel. Fint at du kommenterer hva du føler at appelsinen symboliserer.
SvarSlett