onsdag 3. november 2010

Framgang på Frans av Assisi

Vår gruppe begynte prosjektet med idemyldring, også kalt brainstorm. Da duskuterte vi alle måte vi burde satere å takle dette, og finne fornuftige løsninger. Jeg hadde mange ideer, men de ble forkastet. Isteden bestemte vi at vi skulle ha em muppetshow av Frans av Assisi liv. og fordelte oppgavene.

Jeg skulle skrive om han tidligere liv, når han var rik. Dette taklet vi med en gang, slik at vi nå er ferdig med manuset/ det skriftlige.

tirsdag 26. oktober 2010

Hvordan jeg skriver

Når jeg skal begynne å skrive starter jeg alltid med å reflektere og tenke rundt det emnet jeg skal skrivet om. Jeg tenker gjerne på hvordan jeg skal takle denne oppgaven, men mest av alt hvordan den skal begynne. en god begynnelse for meg er nesten viktigst, for da vet jeg hvordan jeg skal utvikle teksten videre.

Når jeg ofte har begynt godt får jeg som regel det vi kaller en "skrivekrampe". Da flommer ordene ut, uttrykkene, sammenligningene, alt i et sett. Alle ideene jeg har skriver jeg ned, og etterhvert skriver jeg på de ideene slik at de blir til et avsnitt. Videre jobber jeg mye med å forme avsnittene og strukturen i teksten. Ofte finner jeg ut at enkelte setninger og avsnitter ikke passet inn, så jeg gjør dem om eller bare fjerner dem.

Noe jeg er litt dårlig på er å finne flere vinkler til det ene synspunktet. ofte nøyer jeg meg med det ene, og deretter skriver videre ut ifra den. Kildebruken slet jeg  veldig mye med før, men en god strategi er å lime dem inn med den gang du finner en side du syns du kan bruke.

Til slutt lar jeg folk lese teksten og ber dem om å kommetere. Slik får jeg innsikt i hva jeg kan gjøre bedre og eventuelt endre i framtide også.

tirsdag 19. oktober 2010

"Avkodingen" - Italiano

I dag skulle vi avkode, eller "oversette" en tekst på Italiensk. Dette var en oppgave jeg tok med glede, men utfordringene ble større enn jeg trodde. Jeg begynte sakte, og ordene ble mer og mer fremmed for hvert ord jeg leste. Det var ikke før teksten begynte å ramse opp norske forfattere at det lille håpet jeg hadde igjen av å klare å forstå teksten ble tent. ord for ord begynte jeg å slå opp, men dette ble bare slitsomt.

Det andre jeg prøvde på var å gjette meg fram til forståelse av setninger. Denne metoden funket mye bedre for da kunne jeg bruke ord jeg trodde stemte og ord jeg kjente igjen til å skjønne setningene. og det funket i en stund, helt til jeg kom på at det sikkert fantes "falske venner" i teksten og måtte vurdere å begynne på nytt. isteden valgte jeg det ultimate valget: Finne teksten på nettet og oversette i Translater! Dette var svaret på mine problemer, og snipp snapp snute, så var den teksten oversatt uten knute.

-True story!

søndag 17. oktober 2010

Analyse av "Guten og Sanninga"

  1. Kronologi
Forteljinga er kronologisk, i rekkjefølgje, den har begynning til slut.

  1. Synsvinkel.
Autoral tredjeperson, refererande

  1. Personar og miljø
Hovudpersonen er Guten og sanninga. Hav var ein god gut i dei vaksnes augo, fordi han meint og likte det same som sanninga. Altså ljug han ikkje, stal ikkje osv. Han følgja ikkje  dei andre gutanes meiningar.

Sanninga er overlegen og trur at ho er betre enn alle andre og bur sikkert i villastrøk, eller slott. Ho verkar fisefin og prippen og ho liker heller ikkje sosiale hendingar (som kino og konsertar), og hatar ting som ikkje kan bevisast (altså alt).

Hendinga forgår i eit skule miljø, og de to hovudpersonane er barn.  Guten blir sett ned på fordi han er annleis og gjer/ter seg ikkje som dei andre barna.

  1. Språkelege virkemidlar.
Dei språkelege virkemidlar er hovudsakeleg personifisering, personifisering av noko abstrakt - sanninga. Ho har blitt ei verkeleg jente, med verkelege eigenskapar.

  1. Bodskap
Unødig sanning er ikkje bra, f. eks at du seier til nokon at dei har klipt seg stygt. Det førar til einsemt fordi du er for ærleg.     

fredag 15. oktober 2010

Analyse av "Guten og Sanninga"

  1. Kronologi
Forteljinga er kronologisk, rekkjefølgje, begynning til slut.

  1. Synsvinkle.
Autoral tredjeperson, refererande

  1. Personar og miljø
Hovudpersonen er Guten og sanninga. Hav var ein god gut i dei vaksnes augo, og meint og likte det same som sanninga. Han følgja ikkje  dei andre gutanes meiningar.

Sanninga er overlegen og trur at ho er betre enn alle andre.  Bur sikkert i villastrøk, eller slott. Liker ikkje sosiale hendingar, og hatar ting som ikkje kan bevisast (altså ingenting).

Det er eit skule miljø, dei er barn.  Guten blir sett ned på fordi han er annleis

  1. Språkelige virkemidlar.
Personifisering av noko abstrakt - sanninga. Ho har blitt ei verkeleg jente, med verkelege eigenskapar

  1. Bodskap
Unødig sanning er ikkje bra, f. eks at du seier til nokon at dei har klipt seg stygt. Det førar til einsemt fordi du er for ærleg.     

onsdag 13. oktober 2010

Norskfaget generelt

Norsk er et generelt hatet fag, ikke bare blant elever men også enkelte lærer (spessielt angående NyNorsk). De fleste ungdommene går gjennom Norsktimene som zombier vekket fra den søte søvnen og tvunget til å innta kunnskap som anses som unødvendig (NyNorsk) blant Elever og lærere.

Slik ser en norsktime ut: Læreren står ved kateteret og preiker om et eller annet dilldall om Nasjonalromantikken, mens elevene i første rad strever meg å holde øynene oppe. Elevene som sitter i rad lenger bak bruker enten pc-en som skjerming mot læreren mens de sover, eller så oppdaterer de statusen på face om hvor kjedelig timen er. Noen sitter selvsagt og spiller på 1001 og ser konstant opp mot læreren for å vise sin "deltakelse i timen".

Er det slik at det er en  Nynorsktime, så er det så å si samme scenario bare at halvparten av klasse allerede har rotet seg bort på nettet som et resultat av kjedsomhet og likegyldighet over faget. De fleste er å være oppgitt over at de ikke forstår hvordan kasusbøyningen "ei drotning"  i presens partisipp, og har gitt opp all håp for å mestre dettet faget.

men ikke meg, jeg ELSKER dette faget :)

men ikke ta mitt ord for det, hva mener du?

torsdag 15. april 2010

Reklameanalyse

Annonsen er hentet fra ukebladet ”I form". Hensikten med annonsen er å selge Hjertegod leverpostei fra vita, og hvilke annet sted enn et treningsblad. I form er et ukeblad for folk som liker trening og det er trolig mange mennesker som er opptatt av slike ting som sunne leverposet, eller ost osv. Vita er et selskap som selger kostholdsprodukter og derfor er det ikke overraskende at de velger å reklamere i et treningsblad.

Hovedbildet er et hjerte med en hjertegod leverpostei. Det er det samme hjertet som den friske, glade mannen på etiketten har. Leseren får forklart at denne leverposteien har like mye jern som i en vanlig leverpostei, men at den er mye bedre for hjertet. Og bildet på etiketten gir et hint av hva det produktet kan gjøre (gjøre hjertet bedre).

Fargene er satt sammen på en slik måte at man tenker "å, sunt!", fordi man lett forbinder grønt med grønnsaker og friske ting, eks: grønne lunger osv. pluss at leverposteiboksen er også grønn. samtidig gir det røde hjertet et større inntrykk av helheten, særlig fordi leverposteien står i senteret av hjertet. Det røde hjertet, sammen med de andre røde halvsirkler formene, gir et inntrykk av at hjertet er friskt og banker, med vita hjertegod.

For å få fram produktet på en best mulig måte, har de brukt noen enkle språklig bilder. De vinner tilliten til leseren ved å påpeke at det er like mye jern som i en vanlig leverpostei. Deretter bruker de en personlig henvendelse til å gjøre leseren fortrolig ved å nevne den eneste forskjellen fra andre leverposteier: "Mye bedre for hjertet". I tillegg får man vite at det er en ny type leverpostei, fordi man fort legger merke til overskriften med plussordet "Nyhet".

Vita har klart å lage en god reklame som en får lett øye på. Sammen med fargekombinasjonene og den enkle teksten, har de oppnådd en reklame som er lett kan få en leser (særlig i et sportsblad) til å bytte leverpostei. Budskapet er veldig klart og tydelig, og det er heller ikke vanskelig å skjønne seg på. Settingen, bildet, fargene, sier nesten alt.

tirsdag 2. mars 2010

Seine busser!

Jeg hater seine busser! Seine busser er det verden trenger mindre av, og det er det vi alle trenger mindre av. De har en tendens til å komme senit når man faktisk har det travelt og er i farta, og når man trenger å komme til et sted så fort som mulig. konsenkvensen av seine busser er større enn det de faktisk aner. én sein buss kan bety at man mister enda en buss, som kan bety at du faktisk ikke kommer fram i tide. F. eks ordensannmerkninger.

Det som er verre enn seine busser er busser som kommer for tidlig! Jeg mener, hva er vitsen? En gang kom jeg til bussplassen i tide, men venta i over en time i kulden fordi på neste buss fordi den bussen jeg egentlig skulle ta kom for tidlig. Jeg syns at busser burde effektiviseres, noe jeg vet er umulig, slik at folk slipper å lide fordi de er for seine, eller at de kommer for tidlig. Busser som kommer i rute er Den Norske Drømmen!

onsdag 17. februar 2010

Referatøvelser: kapittel 6 A

Radioaktive Stoffer

Franskmannen Henri Becquerel oppdaget radioaktivitet i 1896 da han gjorde et forsøk med mineraler som inneholdt uran.

Becquerel fant ut at denne strålingen mineralene sendte var annerledes enn synlig, og kunne trenge gjennom fast stoff.

Årsaken til radioaktivitet er endring i Atomkjernen. 99,999% av alle atomer på jorden er stabile, men det finnes noen få ustabile.

Atomkjernen

Atomkjernen består av protoner og nøytroner, og utgjør nesten hele vekten til atomet. Protoner har positiv ladning mens nøytroner har negativ ladning. Protoner og nøytroner kalles for nukleoner.

Isotoper

All grunnstoffer består av atomer med samme antall protoner i kjernen, men antallet nøytroner varierer. Da sier man at grunnstoffene har forskjellige isotoper.

For å skille isotopene til et grunnstoff fra hverandre angir vi summen av protontallet og nøytrontallet som en del av stoffnavnet.

Alfastråling

Et atom som sender ut partikler som består av to nøytroner og to protoner kalles for Alfastråling. Det blir dannet til et nytt stoff som vil inneholde to protoner mindre.

tirsdag 9. februar 2010

Skolen: Møtested, læringskilde eller plikt?

Undersøkelser som har blitt tatt blant videregående skoler viser at elevene heller går på skole for å treffe kompiser og venninner enn å lære. Resultatene forteller at det er høy trivsel, men lav motivasjon til skolearbeid. Vi har besøkt St. Hallvard Videregående skole og snakket med to tilsynelatende normale elever.

I det vi nærmet oss den store klossen som kalles St. Hallvard Videregående skole var det umulig å ikke legge merke til de halvsovende elevene innenfor vinduene. Var dette virkelig en av Buskeruds mest ettertraktede skoler? I skolegården stod mengder med langhårete søvngjengere, hver med sin sigarett i hånda. De snakket ikke, bare stirret ut i luften.

I aulaen var det stille. Avgangselevene satt i flokker rundt bordene, flere av dem med hodet duppet fremover. Vi satt oss ved bordet der flest var ved bevissthet. For å få mest mulig bredde intervjuet vi én gutt og én jente.


Sigurd, stud. spes. 2 ved St. Hallvard V.G.S

- Først og fremst, hva er grunnen til at du lusker rundt i aulaen i stedet for å være i timen?

- Jeg slasker i aulaen fordi jeg har fritime. St. Hallvard har mange fritimer. Jeg kunne vel brukt dem til å gjøre lekser, men det orker jeg ikke. Derfor går tiden til spilling.

- Føler du at skolen er et sosialt møtested, eller et sted du kommer for å lære?

- Jeg ser på skolen mer som et sosialt sted enn lærested, men jeg får også noe ut av faglige. I første klasse kunne jeg seile gjennom uten særlig mye problemer, men det blir verre i andre klasse. Karakterene mine har fått merke at jeg ikke gjør nok innsats.

- Synes du selv at du er en seriøs elev, eller useriøs?

- Oppfatter egentlig meg selv som en useriøs elev, det blir ikke nok faglig jobbing. Jeg mestrer det meste som er grunnleggende, men det er også mye som er vanskelig. Jeg er ikke flink nok til å gjøre en ekstra jobb når jeg ikke får det til, har en tendens til å gi opp.

Hanna, stud. spes. 1 ved St. Hallvard V.G.S

- Skolen: sosialt eller faglig?

- Skolen er definitivt mer en sosial arena enn læringssted.

- Hva er drivkraften som får deg til å møte opp hver dag?

- Jeg kommer på skolen fordi jeg føler jeg må, ellers tror jeg ikke jeg har noe spesielt behov for å komme. Men jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg er en seriøs elev mesteparten av tiden, og holder meg unna tull og tøys. Prøver gjerne ekstra hardt når ting blir vanskelig, men hvis jeg fortsatt ikke får det til hopper jeg over.

Dessverre hadde Hanna usedvanlig dårlig tid, så vi ble nødt til å avslutte intervjuet.

Her er det, elevens egne uttalelser om skolen og skolemiljøet. St. Hallvard som er en av Buskeruds beste læringsinstitutt kryr av umotiverte elever som "kommer fordi de må". Men alt kan ikke skyldes på skolen, elevene har i førsteomgang egen ansvar for læring, men elevene gir et inntrykk av fritid er noe de har felles motivasjon for. Så foreldre; selv om barna begynner å bli såpass store at de kan gjøre ting selv, betyr det ikke at de faktisk gjør det…

slasker.jpg