"Frå fyret" av Gunnhild Øyehaug

Personen i denne novellen ser på livet sitt som et fyrtårn. At når man var liten så hadde man alltid en sikkerhetstau knyttet rundt livet (altså sikkerhetsnett, f .eks foreldre, elder søsken osv). At når det "stormer" og det er uvær i livet, og man ikke kan gjøre noe med det, kan man stå stormen ut, stødig som et fyrtårn. "Med gjennlukka øyner og få saltvann og endelig, endelig frisk luft i ansiktet".

Personen beskriver også fyrtårnet (livet) som sin egen lekeplass. Som ens "hage, fjell, dal og landeveg"

Personen skildrer også livet kan være som en balanse, en balanse som alltid har en tendens til å ramle ut av kroppen og gjøre den uvel og svimmel. At den eneste måten å leve på er leve på, er å leve på et stødig og fast fyrtårn.