tirsdag 4. januar 2011

Juledikt

Å jul med din glede, er virkelig til stede
Alt vi gjør i jula er å kjøpe og gi
det varmer hjerter selv lommeboka får svi
Jul er en tid får å tenke
På alle som har det like godt
En tid for å gjøre bra, kanskje besøke en enke
Julen har kommet, ja Julen er her
Kom bli med oss og dans rundt jule-trær.

onsdag 3. november 2010

Framgang på Frans av Assisi

Vår gruppe begynte prosjektet med idemyldring, også kalt brainstorm. Da duskuterte vi alle måte vi burde satere å takle dette, og finne fornuftige løsninger. Jeg hadde mange ideer, men de ble forkastet. Isteden bestemte vi at vi skulle ha em muppetshow av Frans av Assisi liv. og fordelte oppgavene.

Jeg skulle skrive om han tidligere liv, når han var rik. Dette taklet vi med en gang, slik at vi nå er ferdig med manuset/ det skriftlige.

tirsdag 26. oktober 2010

Hvordan jeg skriver

Når jeg skal begynne å skrive starter jeg alltid med å reflektere og tenke rundt det emnet jeg skal skrivet om. Jeg tenker gjerne på hvordan jeg skal takle denne oppgaven, men mest av alt hvordan den skal begynne. en god begynnelse for meg er nesten viktigst, for da vet jeg hvordan jeg skal utvikle teksten videre.

Når jeg ofte har begynt godt får jeg som regel det vi kaller en "skrivekrampe". Da flommer ordene ut, uttrykkene, sammenligningene, alt i et sett. Alle ideene jeg har skriver jeg ned, og etterhvert skriver jeg på de ideene slik at de blir til et avsnitt. Videre jobber jeg mye med å forme avsnittene og strukturen i teksten. Ofte finner jeg ut at enkelte setninger og avsnitter ikke passet inn, så jeg gjør dem om eller bare fjerner dem.

Noe jeg er litt dårlig på er å finne flere vinkler til det ene synspunktet. ofte nøyer jeg meg med det ene, og deretter skriver videre ut ifra den. Kildebruken slet jeg  veldig mye med før, men en god strategi er å lime dem inn med den gang du finner en side du syns du kan bruke.

Til slutt lar jeg folk lese teksten og ber dem om å kommetere. Slik får jeg innsikt i hva jeg kan gjøre bedre og eventuelt endre i framtide også.

tirsdag 19. oktober 2010

"Avkodingen" - Italiano

I dag skulle vi avkode, eller "oversette" en tekst på Italiensk. Dette var en oppgave jeg tok med glede, men utfordringene ble større enn jeg trodde. Jeg begynte sakte, og ordene ble mer og mer fremmed for hvert ord jeg leste. Det var ikke før teksten begynte å ramse opp norske forfattere at det lille håpet jeg hadde igjen av å klare å forstå teksten ble tent. ord for ord begynte jeg å slå opp, men dette ble bare slitsomt.

Det andre jeg prøvde på var å gjette meg fram til forståelse av setninger. Denne metoden funket mye bedre for da kunne jeg bruke ord jeg trodde stemte og ord jeg kjente igjen til å skjønne setningene. og det funket i en stund, helt til jeg kom på at det sikkert fantes "falske venner" i teksten og måtte vurdere å begynne på nytt. isteden valgte jeg det ultimate valget: Finne teksten på nettet og oversette i Translater! Dette var svaret på mine problemer, og snipp snapp snute, så var den teksten oversatt uten knute.

-True story!

søndag 17. oktober 2010

Analyse av "Guten og Sanninga"

  1. Kronologi
Forteljinga er kronologisk, i rekkjefølgje, den har begynning til slut.

  1. Synsvinkel.
Autoral tredjeperson, refererande

  1. Personar og miljø
Hovudpersonen er Guten og sanninga. Hav var ein god gut i dei vaksnes augo, fordi han meint og likte det same som sanninga. Altså ljug han ikkje, stal ikkje osv. Han følgja ikkje  dei andre gutanes meiningar.

Sanninga er overlegen og trur at ho er betre enn alle andre og bur sikkert i villastrøk, eller slott. Ho verkar fisefin og prippen og ho liker heller ikkje sosiale hendingar (som kino og konsertar), og hatar ting som ikkje kan bevisast (altså alt).

Hendinga forgår i eit skule miljø, og de to hovudpersonane er barn.  Guten blir sett ned på fordi han er annleis og gjer/ter seg ikkje som dei andre barna.

  1. Språkelege virkemidlar.
Dei språkelege virkemidlar er hovudsakeleg personifisering, personifisering av noko abstrakt - sanninga. Ho har blitt ei verkeleg jente, med verkelege eigenskapar.

  1. Bodskap
Unødig sanning er ikkje bra, f. eks at du seier til nokon at dei har klipt seg stygt. Det førar til einsemt fordi du er for ærleg.     

fredag 15. oktober 2010

Analyse av "Guten og Sanninga"

  1. Kronologi
Forteljinga er kronologisk, rekkjefølgje, begynning til slut.

  1. Synsvinkle.
Autoral tredjeperson, refererande

  1. Personar og miljø
Hovudpersonen er Guten og sanninga. Hav var ein god gut i dei vaksnes augo, og meint og likte det same som sanninga. Han følgja ikkje  dei andre gutanes meiningar.

Sanninga er overlegen og trur at ho er betre enn alle andre.  Bur sikkert i villastrøk, eller slott. Liker ikkje sosiale hendingar, og hatar ting som ikkje kan bevisast (altså ingenting).

Det er eit skule miljø, dei er barn.  Guten blir sett ned på fordi han er annleis

  1. Språkelige virkemidlar.
Personifisering av noko abstrakt - sanninga. Ho har blitt ei verkeleg jente, med verkelege eigenskapar

  1. Bodskap
Unødig sanning er ikkje bra, f. eks at du seier til nokon at dei har klipt seg stygt. Det førar til einsemt fordi du er for ærleg.     

onsdag 13. oktober 2010

Norskfaget generelt

Norsk er et generelt hatet fag, ikke bare blant elever men også enkelte lærer (spessielt angående NyNorsk). De fleste ungdommene går gjennom Norsktimene som zombier vekket fra den søte søvnen og tvunget til å innta kunnskap som anses som unødvendig (NyNorsk) blant Elever og lærere.

Slik ser en norsktime ut: Læreren står ved kateteret og preiker om et eller annet dilldall om Nasjonalromantikken, mens elevene i første rad strever meg å holde øynene oppe. Elevene som sitter i rad lenger bak bruker enten pc-en som skjerming mot læreren mens de sover, eller så oppdaterer de statusen på face om hvor kjedelig timen er. Noen sitter selvsagt og spiller på 1001 og ser konstant opp mot læreren for å vise sin "deltakelse i timen".

Er det slik at det er en  Nynorsktime, så er det så å si samme scenario bare at halvparten av klasse allerede har rotet seg bort på nettet som et resultat av kjedsomhet og likegyldighet over faget. De fleste er å være oppgitt over at de ikke forstår hvordan kasusbøyningen "ei drotning"  i presens partisipp, og har gitt opp all håp for å mestre dettet faget.

men ikke meg, jeg ELSKER dette faget :)

men ikke ta mitt ord for det, hva mener du?