- Kronologi
Forteljinga er kronologisk, i rekkjefølgje, den har begynning til slut.
- Synsvinkel.
Autoral tredjeperson, refererande
- Personar og miljø
Hovudpersonen er Guten og sanninga. Hav var ein god gut i dei vaksnes augo, fordi han meint og likte det same som sanninga. Altså ljug han ikkje, stal ikkje osv. Han følgja ikkje dei andre gutanes meiningar.
Sanninga er overlegen og trur at ho er betre enn alle andre og bur sikkert i villastrøk, eller slott. Ho verkar fisefin og prippen og ho liker heller ikkje sosiale hendingar (som kino og konsertar), og hatar ting som ikkje kan bevisast (altså alt).
Hendinga forgår i eit skule miljø, og de to hovudpersonane er barn. Guten blir sett ned på fordi han er annleis og gjer/ter seg ikkje som dei andre barna.
- Språkelege virkemidlar.
Dei språkelege virkemidlar er hovudsakeleg personifisering, personifisering av noko abstrakt - sanninga. Ho har blitt ei verkeleg jente, med verkelege eigenskapar.
- Bodskap
Unødig sanning er ikkje bra, f. eks at du seier til nokon at dei har klipt seg stygt. Det førar til einsemt fordi du er for ærleg.